Oslo har fått 12 ekstra sommerdager på 30 år

Ut i fra klimatologisk definisjon varer sommeren fra 6.mai og helt til 26. september i Oslo. Det vil si at i disse dagene er døgnmiddeltemperaturen over 10 grader. Den samme perioden pleide å være fra 12. mai til 20.september.

Illustrasjon: Ketil Isaksen og Magne Velle / Meteorologisk institutt

I tillegg til disse tolv ekstra dagene er gjennomsnittstemperaturen midt på sommeren 1,1 grader høyere.

Ketil Isaksen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt, har sammenliknet normalperioden 1961-1990 med de siste 30 år (1989-2018). Tallene viser at at temperaturøkningen er større i siste halvdel av sommeren enn iførste halvdel.

Klimaforsker Ketil Isaksen

– Dette er et godt eksempel på hvordan klimaendringene slår inn over Norge, sier Ketil Isaksen.

Både drivhuseffekten og naturlige svingninger påvirker temperaturen.

– Vi ser at utviklingen av temperaturen her i Oslo har flere likhetstrekk med den globale temperaturøkningen. Globalt er oppvarmingen vi har observert de siste 50-60 årene i hovedsak forårsaket av oss mennesker, sier Isaksen.


Når kommer jordbærene?

- I år har vi hatt en uvanlig kald mai måned i store deler av landet, og juni har også vært kjølig, men den som venter på noe godt venter som kjent ikke forgjeves. Rett over sankthans kommer de store volumene med jordbær ut i markedet, lover Gerd Byermoen i Opplysningskontoret for frukt og grønt.

Gerd Byermoen i Opplysningskontoret for frukt og grønt. Foto: NTB

Norge har godt klima som gir spesielt søte og smakfulle bær. Temperatur, sol og regn, spiller en avgjørende rolle for hvordan sluttproduktet smaker. Juli er høysesongen for jordbær i Norge. Da er det mulig å få tak i disse kortreiste, solmodne delikatessene over hele landet. Den nydelige duften og den perfekte balansen mellom syre og sødme gjør jordbær til det mest etterspurte bæret i norske butikker.

Tilpasset norske forhold

Om man skal utvikle en ny sort for norske forhold tar det ca. 10 år. Jordbær slik vi kjenner dem i dag er et resultat av en lang krysningsprosess av ulike viltvoksende jordbærplanter. Kommersiell dyrkning startet på begynnelsen av 1800-tallet.

- I Norge produseres det minst 10 ulike sorter jordbær. Den mest kjente i dag er Korona som har en utpreget søtsmak. Andre aktuelle sorter er Sonata, Florence og Polka. Frida, Nobel og Saga, som er norskforedlet, og sist men ikke minst har vi nå denye sortene Malwina, Faith og Rumba som det knyttes store forventninger til, forteller Jørn Haslestad fra Norsk Landbruksrådgiving.


Griller du fisken i folie? Det bør du ikke gjøre!

 

Du er kanskje vant til å pakke inn fisken i folie når du legger den på grillen, men det bør du ikke gjøre. Pakker du inn fisken vil den bli kokt, og ikke stekt på grillen. Det er fullt mulig å legge fisk på grillen uten at den brenner seg fast. Du må bare vite hvordan!

Ingredienser

  • 150-180g fiskefilet per gjest.
  • Saltlake som du lager på 70 g salt og 1 liter vann.
  • En liten kopp nøytral matolje

Kok opp én liter vann og tilsett salt. Avkjøl saltlaken når saltet er helt oppløst. Det er viktig at laken er helt kald til den skal brukes. 

Fyr opp grillen og la den brenne ned til glødende kull. Legg fiskestykkene i saltlaken i ca. 10 minutter før du begynner grillingen. Dette strammer opp fisken og den ville ikke gå i stykker like lett når man legger den på grillen. Tørk av fisken med kjøkkenpapir når du tar den ut av saltlaken.

Bruk en pensel og smør et lett lag med olje på fisken. Legg fisken på det varmeste punktet på grillen. Det er viktig at du lar den ligge i ro, og ikke flytter på den før det har gått minst ett minutt. Fiskeproteinet vil stivne og på oljen unngår den å brenne seg fast i grillen. Om den allikevel gjør det kan du vente litt lenger til fiskeproteinet blir denaturert og løsner fra grillen av seg selv.

Pensle på litt mer olje like før du snur fisken forsiktig med en stekespade. Grill den andre siden også i ca. 1 minutt, deretter kan du ta den av grillristen og legge den på en ildfast fat på et kjøligere område av grillen. Den er sannsynligvis ikke helt ferdig grillet, men ettervarmen i fisken vil fullføre stekeprosessen. Dryss på med pepper, olivenolje, sitronsaft og nyt!

 

Fyll ut skjema og vinn et matkurs for to


Stor trafikk på Gardermoen i sommer

I juni og juli er det rundt 5,5 millioner som reiser til og fra Oslo lufthavn. Fredag 7. juni og fredag 14. juni er de to største reisedagene.

Grensekontrollen tar tid

Reisende som skal til eller kommer fra land utenfor Schengen-området må belage seg på kø i passkontrollen.

-Politiets grensekontroll bemannes utifra forventede trafikktall, men noe kø kan det bli på store utreisedager.Derfor anbefaler vi folk å beregne litt ekstra tid også her, sier kommunikasjonssjef ved Oslo lufthavn, Joachim Westher Andersen.

Disse dagene er det flest som reiser:  

Dager med over 100.000 reisende:16 

Totalt antall reisende i sum:5611 702 

Dager med flest reisende i juni og juli: 

Fredag 7. juni: 106 780
Fredag 14.Juni:104.949
Mandag 17. Juni:102.252
Fredag 28. Juni:104.596
Fredag 12. Juli: 102 973

Ny rullebane

Asfalten på østre rullebane må skiftes, og i perioden fra 28. juni til 11. august vil rullebanen være stengt. En avtaksebane skal midlertidig bygges om til rullebane for å kompensere for den manglende kapasiteten.

-Den midlertidige rullebanen skal kun benyttes til avganger med enkelte flytyper og kun av de norske selskapene Norwegian, SAS og Widerøe. Denne løsningen sikrer at flytrafikken kan gå tilnærmet som normalt på Oslo lufthavn i sommer,forklarer Andersen.

Asfalteringsarbeidet er anslått å være ferdig rundt 1. september.


Lag et fullverdig vegetarmåltid med belgfrukter

Et vegetarmåltid kan fint være fullverdig, og ha positive helseeffekter. Det viktigste er åpenbart å spise mer grønt, men det er ikke nødvendigvis like lett å vite om man får i seg all mikronæringstoffer man trenger. Det er her belgfrukten kommer inn.

Belgfrukter er nesten komplett med tanke på vitaminer, mineraler og mikronæringsstoffer som kroppen trenger. De er også rike på fiber, noe som er med på å opprettholde en sunn bakterieflora i tykktarmen. 

Belgfrukt?

Før vi går inn på hvordan du forbereder tørket belgfrukt, lurer du kanskje på: Hva er egentlig en belgfrukt? Belgfrukter er frukten fra planter i erteblomstfamilen. Eksempler du kjenner fra før er erter, bønner og linser. Belger dannes fra et fruktblad, som senere sprekker for å spre frø.

Slik gjør du.

Det som er så flott med belgfrukter er at de tilbereder seg selv, om du starter prosessen. Det eneste du må gjøre, er å huske at du skal legge belgfruktene i vann dagen før du setter de til koking. Du skal ha én del belgfrukt og tre deler vann. Glemmer du å koke de, kan du bytte vannet og koke de dagen etter.

Det neste du gjøre er å skylle de oppbløtte belgfruktene i kaldt vann.  Legg de så i en kaserolle og fyll til vannet står ca. fem centimeter over belgfruktene. Man kan tilsette salt, men for mye salt kan hindre at de blir gjennomkokt. Derfor kan det være lurt å vente med salt til retten er ferdig. 

Kok opp vannet, og senk deretter temperaturen til belgfruktene småkoker. Fjern skummet som danner seg på overflaten og la kjelen småkoke i 10 – 60 minutter. Koketiden varierer i forhold til hvilken type belgfrukt du tilbereder, men vil ofte stå på innpakningen. Bruk et lokk når du koker. Hvis du vil redusere koketiden kan du tilsette en skive tomat eller potet, eller litt bakepulver.

Vil du lære mer om matlaging, kan du gå til matkurs.no

Bonusinfo: Hvordan grille grønnsaker


- Denne serien vil gjøre deg rasende

Til tross for at været kanskje ikke tilsier det, er vi inne i sommermåneden juni. Om været kanskje ikke helt leverer, kan det jo være en idé å kose seg inne foran TV-skjermen? Pål Nordseth fra Filter Film & TV er klar med ukens streamingtips.

Deadwood - The Movie, HBO Nordic
'Deadwood - The Movie' gir en verdig avslutning til serien, mener Pål Nordseth

- At westernserien Deadwood gikk inn etter bare to sesonger i 2006, var den første, store kalddusjen vi tv-dramaentusiaster måtte tåle i den nye æraen av kvalitetsserier, forklarer Nordseth.

- Ikke bare manglet det livsgrunnlag for den komplekse, besettende skildringen av livet i en amerikansk nybyggerby på 1870-tallet, den ble heller ikke rundet av på noen tilfredsstillende måte. Tretten år senere har HBO bøtet på skaden, og som ved et mirakel har alle skuespillerne hatt anledning til å tre inn i sine gamle roller.

- Forventingene til denne tv-filmen, som plukker opp tråden fra serien er skyhøye. Heldigvis innfrir den så det synger. Dette er en filmatisk triumf fra første hovetramp til siste replikk. Se den! Men se serien først, hvis du ikke har gjort det.

Se filmen her

When They See Us, Netflix

- Historien om de unge guttene som skulle bli kjent i amerikansk offentlighet som The Central Park Five, har hjemsøkt New York i snart tre tiår. I 1990 ble de dømt for å ha overfalt og voldtatt en jogger i den verdensberømte parken på Manhattan året før, selv om DNA-bevis pekte på at de var uskyldige.

- Guttene sonet mellom 6 og 13 år i fengsel før en helt annen mann innrømte å stå bak ugjerningen. Justismordet har blitt stående som et eksempel på hvordan fordommer mot fargede gjennomsyrer såvel mediene som rettssystemet i USA.

- I denne miniserien, som består av fire episoder, fortelles hele den 25 år lange historien på nådeløst vis. Det er tidlig klart at filmskaper Ava DuVernay (Selma) absolutt ikke har planer om å la deg sitte igjen med noen illusjoner, så ble du sint av Making a Murderer bør du bli absolutt rasende av When They See Us.

Se serien her

 


Sånn kan du gjøre biffen enda bedre!

Kort fortalt

  • Det går ikke an å "lukke porene" i biff, og steking bidrar aldri til å bevare kjøttsafen i biffen. '
  • Snu biffen ofte, ikke bare én gang når kjøttsafen pipler ut.

Det finnes en utbredt misforståelse at man kan forsegle en biff i stekepannen, slik at kjøttsaften forblir i biffen når den tilberedes. Dette bygger på en misforståelse som ble gjort ca 1850 etter et eksperiment gjennomført av kjemiprofessor Justus von Liebig, som mente at man kunne "lukke porene" i kjøttet ved å steke det. Dette stemmer ikke. Kjøttet har ikke porer, og all steking av biffen bidrar til væsketap i kjøttet. Den eneste grunnen til å steke biffen er å frembringe smak og aroma, samt farge. 

Men hva skjer egentlig når du steker? Utenom å drepe eventuelle skadelige mikroorganismer, brytes proteinet ned i kortere proteinmolekyler. Dette gjør at kjøttsaften frigjøres og smaken utvikles.  Nedbrytningen av proteinet (denaturering) gjør at maten fordøyes lettere og konsistensen føles bedre i munnen. 

Mange oppskrifter sier at kjøtt skal stekes ved 160° - 175°C , og at man skal kun snu biffen én gang. Det anbefales ikke. Proteinene i kjøttet starter nedbrytningen, og tilberedningen, allerede ved 55°C. Dessuten bryter muskelcellene fullstendig sammen rett over 80°C. Da skjønner man fort av 175° C lett kan bli for mye. Ved en så høy temperatur vil man miste 20-35 % av den opprinnelige vekten, og biffen blir seig og tørr. 

Vårt forslag er at du tilbereder biffen i oven på 80°C. Det er egentlig litt for høy temperatur, men det er mer praktisk. Det er varmt nok til å drepe bakterier og denaturere proteinet, samtidig som det ikke er så varmt at muskelcellene som utgjør kjøttet, brister og slipper fra seg sin væske. Bruk en digital kjernetemperaturmåler, og nå har du 100 % kontroll på steikeprosessen.

Tilbereder du kjøttet på høy temperatur er «vinduet» der kjøttet er perfekt tilberedt ca. ett minutt. Det er lett å overse, og faren for overstekt kjøtt blir stor. Tilberedes biffen på 80°C i ovnen er dette vinduet vesentlig større. Bruker du 80°C i tilberedningen trenger du heller ikke la kjøttet hvile før servering og du vil få et minimalt steikesvinn på ca 3- 4 %.

Og bruningen? Dette kan du godt gjøre rett før du serverer kjøttet, eller før du putter biffen i ovnen. Det spiller ingen rolle du bruner biffen, siden dette ikke handler om lukking av porer, men om å tilføre smak.


Vinn matkurs og lær mer om gjær

De vanligste feilene 

  • Du har sikkert hørt at man skal bruke vann som holder 37 grader når man blander gjær. Dette stemmer ikke. Bruk kaldt vann fra springen når du baker. Friksjon fra eltingen gjør at gjæren varmes til en passende temperatur. Begynner man med for varmt vann er det stor mulighet for at man får for høy temperatur i deigen slik at gjæren dør.
  • Unntaket er hvis du lager en eltefri deig, da kan vannet gjerne holde 37 grader.
  • Pass på å ikke blande salt direkte inn med gjæren, høy saltkonsentrasjon dreper gjærsoppene.

Hvis du liker å bake, trenger du å vite hvordan gjær fungerer, og hvordan du får best resultat. Gjær er en sopp. Den trenger vann, mat og oksygen for å gjøre jobben for oss.

En viktig del av bakingen er å elte deigen. Da tilfører man oksygen til gjærsoppene. Det er viktig for god utvikling av gjæren. Gjærsoppen spiser av sukkermolekylene i melet. Når gjær spiser, slipper den også ut biprodukter. Biproduktene fra gjær er en alkoholfylt væske og karbondioksid som vil gjøre at deigen hever seg. Gjær som får mat vil spalte seg til mer gjær og spre seg i deigen. Alkoholen reagerer samtidig med luftboblene slik at mer karbondioksid frigjøres og boblene utvider seg. Dette gjør at deigen hever.

Gjær som slipper ut karbondioksid.

Etter en stund vil gjærsoppen ha brukt opp oksygenet i deigen og hevingen stopper. For å holde liv i gjæren er det viktig å slå sammen deigen for å få ut karbondioksid, og få inn mer oksygen. Da knuses også gjærkoloniene slik at de enkelte gjærsoppene spres mer jevnt ut i deigen. Nå vil også flere sukkermolekyler bli tilgjengelig for flere gjærsoppene, samtidig som nytt oksygen tilsettes deigen. Deigen vil også være varmere i kjernen da selve gjæringen produserer varme. Når vi elter deigen utjevnes temperaturen i deigen.

Alle disse prosessene skjer mens du som baker elter og fordeler deigen i passende store emner. Det er lurt å elte deigen i forskjellige retninger slik at glutenlagene strekkes i kryssende retninger, da fanges mer luft. Gjæren er nå klar for å eksplodere i de små emnene. Prosessen gjentar seg, men nå mye raskere siden det er mer gjær på plass.

Hvis du har lyst til å lære mer om matlaging, kan du gå inn på matkurs.no


Her er de beste boktipsene for påsken

Trenger du en god bok å lese i påsken, men aner ikke hvor du skal begynne? Slapp helt av, Radio Metro hjelper deg!

Programleder Jørgen Bakken har fått besøk av Norlis nettsjef Caroline Heitmann som har mange gode anbefalinger å komme med.

 


Se første klipp fra Askeladden – I Soria Moria Slott

Den 23. August har Askeladden – I Soria Moria Slott premiere, og nå kan du se den første traileren!

Filmen er oppfølgeren til den mest sette norske kinofilmen i 2017, Askeladden – I Dovregubbens Hall. Denne gangen er Askeladden og Prinsesse Kristin på jakt etter Soria Moria slott.

Det har blitt lagt mye innsats i spesialeffektene, og filmskaperne forteller at de bruker samme teknologi for å skape sine figurer, som ble brukt til å lage dragen i Hobbiten. Det har også blitt hyret inn eksperter som tidligere har jobbet på Harry Potter og Ringenes Herre.

- Vi ønsker å gjøre karakterene så troverdige som mulig og håper at filmene kan bidra til at nye generasjoner blir kjent med og interessert i de norske folkeeventyrene, forteller regissør Mikkel Brænne Sandemose.