Film om et samlivsbrudd midt i tjukkeste adventstida

Marriage Story, Netflix

IMDB/Netflix

I dag vil mange kaste seg over «Hjem til jul», den søte, norske Netflix-serien om jakten på den store kjærligheten. Vi anbefaler imidlertid en amerikansk film om et samlivsbrudd denne helga.

Før du beskylder oss for iskald kynisme midt i tjukkeste adventstida: Vit at det er Noah Baumbach («The Squid and the Whale») som har skrevet og regissert denne rørende og morsomme historien om et par i New York (spilt av Adam Driver og Scarlett Johansson) og deres ekteskapsproblemer.

De går i terapi og er innstilt på å redde forholdet av hensyn til sønnen, før en stor jobbmulighet for henne fører til fysisk adskillelse, og etterhvert skilsmissepapirer og advokater. Men det som kan virke som en uforsonlig interessekamp i rettssalen, er mer nyansert bak kulissene.

Baumbach er ekspert på å skrive denne typen hjertevarme fortellinger krydret med skarpe, vonde kanter. Her har han i tillegg lyktes med å skape rollefigurer som er både sympatiske og nyanserte. Alt i alt er «Marriage Story» derfor en av årets beste filmer.

Se filmen her.

Mrs. Fletcher, HBO Nordic

HBO

Jeg ankommer kanskje denne festen i seneste laget, men fordelen med det er at alle de sju episodene av «Mrs. Fletcher» nå er ute og at serien dermed kan binges i sin helhet.

Dette er en morsom og lettfordøyd tankerekke om midtlivskrise, barneoppdragelse og sex – med mer enn et hint av bitterhet i ettersmaken. Kathryn Hahn spiller Eve Fletcher, skilt alenemor som sender sin eneste sønn ut av redet for å gå på college, og opplever en ny vår som aleneboer – med mulighetene som da byr seg.

Plutselig kan hun surfe på usømmelige nettsider! Røyke tjall! Eksperimentere med lesber! Gå på kveldskurs for å lære essayistikk! Herregud, det er nesten så en selv sender sin egen sjuåring på internatskole.

Men tilværelsen er selvsagt også belemret med emosjonelle fallgruver som verken duftlys på badet eller blinde stevnemøter med generiske eiendomsmeglere kan hjelpe deg opp fra.

«Mrs. Fletcher» får ikke mange poeng for originalitet, men scorer bra på gjennomføring og serverer dessuten et interessant sub-plott om sønnen på college, som er i ferd med å utvikle seg til en voksen mann – og et ordentlig rasshøl av en sådan.

Se serien her.


Skikkelig journalistporno fra offline-æraen

Futurama, Viaplay

Fox/Viaplay

Den geniale scifi-parodien handler om den arbeidssky budgutten Philip J. Fry, som reiser tusen år i tid bare for å havne i den samme jobben i år 2999.

Den egentlige hovedpersonen er imidertid sidekicken Bender – en alkoholisert, sigarrøykende robot med en hang til gambling og pornografi, en fortid som farao på en fremmed planet, og en sårbarhet for magneter.

Underveis hagler det med referanser til alt fra klassisk litteratur til Hollywood-blockbustere, nye vrier på klassiske science fiction-troper, og satiriske spark til det meste som kan sorteres som zeitgeist.

Serien holdt ikke jevnt høy kvalitet de siste «bonus»-sesongene som kom etter at serien ble gjenopplivet etter en pause i 2010. Men også i disse sesongene er det enkeltepisoder av purt gull. Den aller beste episoden kommer for øvrig helt til slutt i sesong 4, der en omskriving av eventyret om bluesgitaristen som selger sjelen til djevelen ender med en av de mest rørende sesongavslutningene noensinne.

Se serien her

The Post

20th Century Fox, Universal Pictures/ IMDB

To svært severdige og relativt ferske filmer ute på Netflix denne uka. Den ene er «I, Tonya», om livet til kunstløper Harding som alle nordmenn husker fra de dramatiske hendelsene under Lillehammer-OL.

Den andre er ofte omtalt som prequelen til «Alle presidentens menn», Oscar-vinneren fra 1977 om Watergate-avsløringen. I «The Post» forteller Steven Spielberg historien om hvordan gravejournalister i Washington Post dokumenterte at myndighetene hadde løyet om hvor galt det egentlig sto til med USA i Vietnam-krigen.

Dette er skikkelig journalistporno fra offline-æraen, med dokumenter på avveie, kildesamtaler i telefonkiosker, kjederøyking i møterom og spionering på konkurrerende redaksjoner.

Men først og fremst historien om en kompromissløs redaktør (Tom Hanks som Ben Bradlee) som må overtale avisens eier (Meryl Streep som enkefru Graham, selv omgangsvenn med forsvarsminister Robert McNamara) til å kjøre en story som i verste fall kan bli avisens endelikt – og sende dem i fengsel.


Tre timer lang film blir mer enn overkommelig med The Irishman

The Irishman: I Heard You Paint Houses, Netflix

IMDB/Netflix

Føles litt rart å ta på seg dress og slips for en kveld i tv-stolen, men såpass er nesten på sin plass når mannen bak «Mean Streets», «Goodfellas» og «Casino» igjen har samlet legender som Robert de Niro, Al Pacino, Joe Pesci og Harvey Keitel til et episk gangsterdrama.

Veldig kort fortalt er «The Irishman» dramatiseringen av en av teoriene om hva som egentlig skjedde med Jimmy Hoffa, fagforeningslederen og mafiaen som forsvant under mystiske omstendigheter i 1975. Men før vi kommer dit får vi historien om mannen som mange år seinere skulle innrømme å ha hatt noe med forsvinningen å gjøre.

Nemlig iren som tittelen viser til – en viss Frank Sheeran. Sheerans karriere som transportarbeider i Pennsylvania på 50-tallet tar en uventet retning etter møtet med den kriminelle Bufalino-familien. De rekrutterer ham som håndlanger og etterhvert leiemorder og setter ham på en livsbane som skal bringe ham i randsonen av mang en historisk begivenhet.

Det er en labyrintisk historie, med mange digresjoner, men den er mesterlig fortalt med både varme, humor og melankoli. Og i forhold til mange andre mafiafilmer, går det unna i et forholdsvis saktegående tempo. Likevel føles ikke spilletiden på tre og en halv time lang – det sier jo sitt.

Se filmen her.

Mr. Inbetween, HBO Nordic

Jordan Kirk/FX

Sesong to av denne mørke, australske humorserien er nå komplett og bingeklar. I likhet med en annen HBO-serie som hadde fortjent flere seere enn jeg har inntrykk at den har – nemlig «Barry» – handler «Mr. Inbetween» om en leiemorder i midtlivskrise.

Ray, som hovedpersonen heter, har bikka 40 og blitt skilt, forguder sin åtte år gamle datter og tar seg av en pleietrengende bror mens han tjener til livets opphold ved å, vel, knerte folk.

På tross av familieforpliktelsene er han en antihelt med få forsonende trekk som utfører sitt groteske yrke med både entusiasme og glimt i øyet. Men med alderen kommer også kvalene, som i sin tur tvinger fram en viss selverkjennelse. Avgrunnen åpner seg når vi etterhvert lærer hvorfor Ray er den han er.

Skildringen av slike dobbeltliv er kanskje blitt noe av en trope, men her er det usedvanlig godt gjennomført med et skarpt manus og gode skuespillere i samtlige roller.

Se serien her.


Olivia Coleman spiller uanstrengt Dronning Elizabeth II

Silicon Valley, HBO Nordic

IMDB/ HBO

Serien som har turnert smart, velspilt og skarp satire med en noenlunde troverdig skildring av livet i USAs teknologibransje i fem sesonger går mot slutten.

Det ser ut til at komiserien vil runde av med en av sine beste sesonger. En suite av historier som kan minner oss om hvordan tech-bransjen har gått fra samfunnets gullkalv til en skremmende størrelse, som ethvert oppegående menneske forholder seg til med en blanding av skepsis, fascinasjon og renskåret frykt.

Ikke minst minner den om dette i åpningsscenen, hvor vi møter den sosialt utilpasse Richard (Thomas Middleditch) i en setting som krever mer enn et snev av sosial tilpasning: En senatshøring, med storskala datainnsamling som tema.

Selskapet han gründet i starten av serien er nemlig, etter mye om og men og opp og ned, et stort selskap med hundrevis av ansatte og en portfolio av produkter ingen egentlig har helt kontroll på.

Hvor det ender til slutt aner vi ikke, men vi føler oss sikre på at det blir mer enn et par gode latterkuler underveis.

The Crown, Netflix

VG/ Netflix

Strømmetjenesten som ikke er kjent for å sitte og ruge på pengene sine, har angivelig aldri puttet mer gryn i en produksjon enn i serien om Dronning Elizabeth den andres liv. Så om ikke annet får du valuta for abonnementsprisen ved å la øynene hvile på de forseggjorte tablåene som omslutter hver eneste scene.

Det er heldigvis flere grunner til å se «The Crown». Det er en solid leksjon i nyere historie. Og det er forlokkende å komme tett på en så lukket institusjon som det britiske monarkiet, om det er aldri så mye i fiksjon-form.

I sesong tre er vi kommet til 1964, og dronningen må hanskes med en sosialdemokrat i Downing Street (det går greit), en ektemann i midtlivskrise (ikke fullt så enkelt) og en forelsket sønn – Charles – som søker å gå sine egne veier her i livet, til alt å dømme sammen med kvinnen han elsker (nei, hun heter ikke Diana).

Store deler av skuespillerensembelet er byttet ut siden sist, slik at det føles litt som en helt ny serie. Men Olivia Coleman sklir uanstrengt inn i hovedrollen, som forventet, skuespilleren har spilt opptil flere av Elizabeths forgjengere tidligere. Også Helena Bonham-Carter er en veritabel fryd som prinsesse Margaret. Stående applaus for «The Crown», igjen!


En hilsen fra mannskapet på S/Y NYD på Kapp Verde

En hilsen fra mannskapet på S/Y NYD på Kapp Verde

Sist vi pratet med mannskapet på S/Y NYD skulle de seile fra Gran Canaria til Kapp Verde, en seilas de beskriver slik på Instagram:

 

Etter syv døgn med noe sjøsyke, hushøye bølger, stiv kuling, delfiner, morill, stjernehimmel, suicidale flygefisk og nok en gang motortrøbbel er vi etter en dramatisk natt trygt i havn på Kapp Verde. Pablo har gjort en utmerket jobb som mannskap og vi lader opp til Atlanterhavskryss!

Hege har tatt en prat med Henrik Grini, Ole Martin Hansen og førstegangs seiler Pablo

Følg gutta på Instagram


Timothée Chalamets gjennombrudd i en av tiårets mest minneverdige filmer

Leave No Trace, Viaplay

IMDB/Scott Green

Denne filmen har utelukkende fått betingelsesløst gode anmeldelser på filmnettstedet Rotten Tomatoes, dette har ikke hendt siden teddybjørn-eposet «Paddington 2».

Filmen handler om en militærveteran fra Irak-krigen med posttraumatisk stresslidelse som tar med seg sin 13 år gamle datter, vender samfunnet ryggen og drar for å leve i de dype skoger.

Det synes ikke barnevernet er helt greit, men et forsøk på å returnere til et normalt liv går heller dårlig for den tidligere soldaten. Bare lyden av et helikopter får faresenteret i hjernen hans til å fyre på alle plugger.

Reisen tilbake til isolasjonen ute i naturen er imidlertid full av prøvelser, og etterhvert blir det sentrale spørsmålet om det er riktig å påtvinge datteren et slikt liv. Det er en tematikk denne filmen behandler både nyansert og med en beundringsverdig avhold fra billig sensasjonalisme.

Se filmen her.

 Call Me By Your Name, Netflix

Sony Pictures Classics

For bare to og et halvt år siden var Timothée Chalamet lite annet enn en veldig lovende, ung skuespiller med et vanskelig navn. I dag har 23-åringen status som en av Hollywoods aller største stjerner.

Denne uka er han først og fremst aktuell som Henry V i filmen «The King», også den på Netflix og verdt en titt hvis du er i stemning for en gritty Shakespeare-adaptasjon med folk som Joel Edgerton, Ben Mendehlson og Robert Pattison i biroller.

Det var imidlertid med «Call Me By Your Name» at Timothée Chalamet sin karriere tok av for alvor.

Og det er hit du skal gå for å forstå hvorfor – rolletolkningen som 17 år gammelt vidunderbarn og introvert bokorm som opplever den store kjærligheten for første gang, er formelig glødende og flere ganger kåret til en av de mest minneverdige fra tiåret vi er i ferd med å legge bak oss.

Filmen er satt til 1983 og følger rollefiguren gjennom en sommer i billedskjønne Lombardia, der han bor sammen med sin professorpappa. En av sistnevntes studenter, den 24 år gamle Oliver – spilt av Armie Hammer – flytter inn for å hjelp til noe skolegreier, og så oppstår det gradvis varme, hemmelige følelser som skildres både fint, romantisk og etterhvert litt vondt.

Se filmen her.


BoJack, tidenes beste hestemann

BoJack Horseman, Netflix

IMDB/ Netflix

BoJack hvem, sier du? Hei, det er bare tidenes beste hestemann – tidligere sitcomstjerne, et slitent, alkoholisert og seksuelt avvikende øk, og hovedfigur i Netflix’ langt-fra-bare morsomme komedie.

Den har gått fra satirisk latterliggjøring av vår kjendisdrevne underholdningsverden til en serie som handler om blant annet psykiske lidelser, aseksualitet, barndomstraumer, selvbilder og Metoo. Uten å ofre evnen til å levere komikk.

Mørk komikk, javisst – men det er uansett imponerende for en tegnefilmserie med snakkende dyr i hovedrollene.

Nå er første del av sjette sesong her, med en ny ladning på vei på nyåret. Nå er vår mann (sorry, hest) i rehabilitering og tvinges til å forholde seg til seg selv, et stadig tilbakevendende rusmisbruk, og til spørsmål om hva «tilgivelse» egentlig innebærer – og hva det betyr å forandre seg.

Se serien her.

Kaupernaum, Viaplay

Viaplay/ Sony Pictures Classics

Den libanesiske filmsensasjonen som vant juryprisen i Cannes i fjor drar kanskje litt hardt i melodrama-spaken til tider.

Men den som overhode ikke lar seg bevege bør snarest oppsøke sin fastlege, for vedkommende er en medisinsk sensasjon med sitt hjerte av kald, rå stein.

Hovedpersonen er gategutt i Beirut og i stor grad improvisert fram av den 12 år gamle skuespilleren, som selv har vokst opp i byens slumstrøk. Han tjener til livets opphold med å smugle narkotika og må se lillesøster bli solgt til en voksen mann for et par høns.

Ikke så rart at gutten er rasende på både sine foreldre og verden, for å ha blitt født inn i en umenneskelig og uverdig eksistens. Til slutt stikker han av, og legger ut på en reise som blant annet skal gi ham ansvar for en smårolling – og ende i en rettssal.

Det er hjerteskjærende, men utholdelig på grunn av fine, små glimt av varme og humor. Og om du så glemmer alt annet fra denne filmen, vil samspillet mellom de to barna brenne seg fast.

Se filmen her.


Eddie Murphy er tilbake i godt gammelt slag

Dolemite Is My Name, Netflix

IMDB/Netflix

Eddie Murphy er tilbake i godt gammelt slag.

Dette er selvsagt en kulturell begivenhet, men det er verdt å nevne at det skjer i en av de morsomste og varmeste underdog-historiene på en god stund.

Murphy spiller den legendariske sangeren og skuespilleren Rudy Ray Moore, som sjokkerte Amerika med sin flamboyante stil og grensesprengende bannskap på 70-tallet – en slags prototyp av den scenepersonligheten Eddie Murphy selv slo gjennom med som komiker noen år senere.

Det viser seg at denne Moore måtte kjempe noen år i motbakke for å bli anerkjent som kunstner, før han fikk en slags forløsning med lavbudsjettsfilmen og alter-egoet «Dolemite» i 1975.

Underveis byr den på latterbrøl etter latterbrøl, og en og annen genuint rørende scene. Flotte biroller av blant andre Wesley Snipes og Snoop Dogg. Og et slektskap til andre filmer i kategorien biografier-om-folk-du-aldri-hadde-trodd-passet-til-en-biografi, sånn som «Ed Wood» og «The People vs Larry Flint». Hvilket slett-ikke-tilfeldigvis, er skrevet av de samme manusforfatterne som «Dolemite Is My Name».

Se filmen her

Watchmen, HBO Nordic

IMDB/HBO Nordic

Viktig info: Dette er ikke en filmatisering av tegneserien «Watchmen» som er både elsket og hatet.

Dette er en oppfølger til Watchmen-universet. Og det er forbløffende hvordan tematikken og tonen fra boksidene er oppdatert og videreført av serieskaper Damon Lindelof («Lost», «The Leftovers»).

Er du ukjent med «Watchmen»-serien vil seriens univers kanskje oppleves forvirrende og vanskelig å få grep om: Her går det raskt fra rasekrig på 20-tallet til en samtid der Robert Redford er eneveldig president og kjepphøye superhelter i hjemmelagde kostymer jager bander av rednecks inspirert av mellomkrigstidens tvilsomme psykoanalyser.

Men er du opplest på serien vil du umiddelbart nikke gjenkjennende og anerkjennende til det parallelle bizarro-universet. Og til syvende og sist er dette blitt en actionmettet, fryktinngytende thriller-serie om polarisering og identitet, som samtidig peker nese til superhelt-sjangeren. Ikke HELT uaktuelle greier i 2019, altså.

Se serien her


Et gjensyn med narkoprodusenten Jesse Pinkman

El Camino: A Breaking Bad Movie, Netflix

IMDB/ Netflix

Var det nødvendig å lage en film om hva som skjedde med Jesse Pinkman etter at han føk avgårde inn i Arizona-natta i en stjålet Chevrolet El Camino i siste episode av «Breaking Bad»?

Selvsagt ikke.

Avslutningen på «Breaking Bad» var suveren som den var og vi har allerede muligheten til å returnere til seriens univers gjennom prequelen «Better Call Saul», som snart er tilbake med sin femte sesong.

Men er du fan er det gode grunner til bruke et par timer på et underholdende og innholdsrikt gjensyn med både den dypt plagede narkoprodusenten og en rekke andre bifigurer fra originalserien.

For å ikke spoile handlingen er det best konstatere at seriesekaper Vince Gilligan, som står bak både manus og regi, fortsatt er en helt strålende historieforteller. Og så må du naturligvis ha sett hele «Breaking Bad» skal det være noen vits i å se «El Camino» – men er det noen år siden kan du nøye deg med den korte oppsummeringen Netflix hendig nok har lagt til i starten av filmen.

Se filmen her.

Succession, HBO Nordic

IMDB/ HBO

Denne har blitt nevn før, men nå er sesong to ute i sin helhet, og det gjør det verdt det å gjenta at «Succession» er en av seriene man ikke må gå glipp av.

Historien om maktkamp innad i en steinrik familie, med den aldrende mediemogulen Logan Roy (Brian Cox) som ubestridelig overhode, er tidvis rått spennende, men også med mer humor enn den kanskje har fått anerkjennelse for.

Noe av appellen ligger også i settingen – som kan ofte minne om den virkelige amerikansk medie- og politikksfæren. På sitt beste er dette så god samfunnssatire som du får på tv.

Og så er det selvsagt deilig å se privilegerte, kyniske, forfengelige mennesker bli ydmyket og brutt ned av sin egen grådighet og maktambisjoner.

Se serien her.


Suverent karakterdrap på dansk turistnæring

Helgen har ankommet og Pål Nordseth fra Filter Film & TV har to strømmeanbefalinger til deg.

«Fred til lands» NRK

Foto: Nabokanalene/DR

Finnes det noe lunere, koseligere eller mer idyllisk enn den danske landsbygda? Velsignet med evig solskinn og full av bedagelig anlagte livsnytere som spiser overdådige smørrebrød i velbevarte bindingsverksbygninger med stråtak og stakittgjerde.

Vel, her er serien som gjør det slutt på DEN oppfatninga. Den psykologiske skrekkthrilleren «Fred til lands» utspiller seg nemlig i en landsby på Fyn og får både norsk bygdedyr og svensk glesbygd til å fremstå som Disneyland i forhold.

Her er det så mye mørke hemmeligheter, fortrengte traumer, sadisme, og skvett gale psykopater at jeg egentlig bare får lyst til bare å trekke dyna over hodet og sende en varm tanke til kong Fredrik den sjette og Kiel-traktaten, som såvidt jeg kan huske var foranledningen for Norges løsrivelse i 1814.

Men serien er også så spennende og vellaget at det blir nok å følge med når flere avsnitt kommer på mandager framover.

Dette suverene karakterdrapet på alt dansk turistnæring har bygget opp de siste hundre årene er laget av den danske statskringkasteren, og bak kamera har det vært folk som tidligere har hatt befatning med både «Borgen» og «House of Cards».

Se serien her

«The Walking Dead» HBO Nordic / Viaplay

Foto: Inverse/AMC

Hele niende sesong ble lagt ut på HBO denne uka. På Viaplay kommer episodene ukentlig.

Zombieserien basert på Robert Kirkmans monumentale tegneserie er utvilsomt en nøkkeltitlene i dette tiårets tv-historie.

Men ettersom sesongene kom og gikk ble vi litt stressa av de voldsomme posjonene med postapokalyptisk dystopi, anarki, og lidelser som vi ble servert. Sesong ni bød i så måte på et velkomment avbrekk, med ny showrunner og en ny… stemning, i mangel på et bedre ord.

Første episode er titulert «A New Beginning», og det er akkurat det det er: En begynnelse på en æra, der krig og håpløshet er erstattet av gjenreising av siviliasjonen og alle de nye mulighetene det byr på.

Klarer du å unngå spoilere har du også noen seriøse hakeslipp i vente mot slutten av sesongen.

Se serien her