Mitt Amerika: En ny start

Det er ingen tvil om at USA rører noe ved oss, ikke bare intellektuelt, men også emosjonelt.

I "Mitt Amerika" møter Radio Metros Hans-Olav Thyvold norske profiler med tildels forskjellig bakgrunn; rockemusikere, journalister, næringslivsleder, forfattere og mye mer, for å høre om deres forhold til Amerika – på godt og vondt.

Ny sesong startet i forbindelse med president Joe Bidens innsettelse.  Thyvold snakker i denne episoden med VGs Anders Giæver.

Giæver er kjent som mediekommentator og avdelingsleder i kommentaravdelingen i VG. 2008–2011 var han USA-korrespondent for VG, og etter hjemkomsten sto han sentralt i avisens dekning av terrorangrepene i Norge 2011. Han er også programleder for podkasten "Giæver og gjengen."

Anders Giæver og Hans-Olav Thyvold
Anders Giæver gjester podkasten 'Mitt Amerika' - Bilde: Johannes Grindheim Ølfernes//Radio Metro

Gjør et nytt MGP-forsøk

Vinneren av den første delfinalen lørdag 16. januar ble Blåsemafian feat. Hazel.

Artistene i delfinale 2 er klare for MGP-scenen lørdag 23.januar.

Maria Solheim, Ketil Stokkan, Daniel Owen og Raylee. Foto: Julia Marie Naglestad/NRK

Raylee: «Hero»

Tekst og melodi: Andreas Stone Johansson, Anderz Wrethov, Laurell Barker, Thomas Stengaard og Frazer Mac

Raylee Charlotte Kristiansen (23) fra Tromøya utenfor Arendal gjorde stor suksess med låta “Wild” under MGP 2020 der hun kom til finalen i Trondheim. Låta er strømmet over 6 millioner ganger på Spotify og hun høstet mange godord fra MGP- og Eurovision-fans også utenfor Norge.

Hun har vært med i Stjernekamp på NRK i 2014, og i 2015 deltok hun i Melodi Grand Prix med låten «Louder». I 2016 danset hun seg til en tredjeplass i Skal vi danse på TV 2.

 

Daniel Owen: «Psycho»

Daniel Owen Foto: Julia Marie Naglestad/NRK

Tekst og melodi: Daniel Elmrhari, Paria Ahmadzade, Marius Hongve, Henrik Høven, Patrick Brizard, Jørgen Troøyen, Leif Inge Fosen og Marcus Nilsen Ulstad

Den 21 år gamle artisten Daniel Johansen Elmrhari er født og oppvokst på Ellingsrud i Oslo. Han fattet i tidlig alder stor interesse for dans, og litt senere kom interessen for sang.

Mange husker kanskje Daniel som 11-åringen som vant Norske Talenter på TV2. Siden da har han opptrådt på store og små scener rundt om i landet. Å få lov til å ta VG-lista med storm på Rådhusplassen i Oslo i 11-12-årsalderen er noe som neppe går i glemmeboka for den unge artisten.

 

Ketil Stokkan: «My life is OK»

Ketil Stokkan Foto: Julia Marie Naglestad/NRK

Tekst og melodi: Ketil Stokkan

Ketil Stokkan (64) er født og oppvokst i Harstad, og nå bor Ketil i Nordkjosbotn. Han jobber som lærer i grunnskolen, samtidig som han spiller mange konserter hvert år.

Han har vært med i MGP tre ganger tidligere, første gang i 1983 med «Samme charmeur» som han kom på andre plass med. 1986 vant Ketil Stokkan den norske finalen i Melodi Grand Prix med udødelige «Romeo», og fikk med den en 12. plass i den internasjonale finalen. I 1990 vant han igjen den norske finalen med «Brandenburger Tor».

 

Maria Solheim: «Nordlyset»

Maria Solheim Foto: Julia Marie Naglestad/NRK

Tekst og melodi: Andreas Gjone, Camilla North, Elsbeth Rehder, Torgeir Ryssevik og Maria Solheim

Maria Solheim (38) vokste opp i Øksnes, en liten fiskerikommune i Nordland, men bor nå i Svelvik.

Maria fikk platekontrakt som 17-åring og flyttet til Oslo etter endt skolegang. Debutplaten Barefoot kom i 2001, til svært gode kritikker fra et samlet pressekorps.

Både Marias andre og tredje plate fikk spellemannsnominasjoner, og ved sin fjerde utgivelse i 2006 hadde hun turnert, gitt ut musikk og spilt konserter rundt om i Asia, USA og Europa. Maria har sunget i både dåp og konfirmasjon til prinsesse Ingrid Alexandra og i 2008 deltok Solheim på Kronprinsesse Mette Marits salmeplate Sorgen og gleden. I 2009 gav hun ut singelen «Rom For Alle» som solgte til platina og lå flere uker på VG-listens førsteplass for solgte singler.


- Slår alle rekorder

Disse barna er historisk. I desember 2019 gjorde «Minibarna» sitt inntog på norske TV-skjermer. Nå er de sjarmerende ettåringene for en suksess å regne, for seertallene har for lengst passert millionen.

Ifølge Henrik Skatvedt i NRKs analyseavdeling har «Minibarna» nå skrevet historie.

– Det er helt fantastiske tall. Den mest sette episoden nærmer seg 1,5 millioner seere og snittet per episode er på 1 226 000 seere. Det er de høyeste strømmetallene vi har sett på ett år til nå i NRK Supers historie, sier han og utdyper:

– Tallene stiger fortsatt til tross for at «Minibarna» har vært tilgjengelig i et drøyt år. Seerne får tydeligvis ikke nok av programmet, forklarer Skatvedt.

Foto: NRK
Nye episoder

22.januar kommer de resterende episodene fra sessong 2.
– Det er grunn til å tro at sesong 2 er etterlengtet også for småbarnsforeldrene. Med så høye seertall er det nok noen foreldre som har sett episodene fra sesong 1 vel mange ganger og gleder seg til ferskt materiale, sier Prosjektleder i NRK Super, Maria Grande.

Foto: NRK
Et trygt tilbud for de små

Da NRK på tampen av fjoråret lanserte et spesialtilpasset tilbud for ettåringer, var det ganske åpent hvilken mottakelse programmet ville få.

– Små barns skjermbruk bør være begrenset, men det er en realitet at mange norske ettåringer ser på TV. Derfor mener vi at det er vårt ansvar som allmennkringkaster å tilby et kvalitetssikret innhold av høy kvalitet som er spesialtilpasset disse barna. «Minibarna» er en serie småbarnsforeldre kan føle det er trygt å se sammen med barna sine, sier redaksjonssjef i NRK Super, Cathrine Irgens Nilsen.

 

Foto: NRK

Stadig flere barn og unge går på tur

Friluftsliv er populært blant barn og unge, og flere gikk på tur i skog og mark i 2020 enn i 2013. – En positiv utvikling, mener Norsk Friluftsliv.

SSB melder at ni av ti barn og unge går på tur, og at deltakelsen har økt siden 2013.

I aldersgruppen 6 til 15 år har 69 prosent vært på lengre fotturer i 2020. Det er en oppgang på 14 prosentpoeng siden 2013.

– Dette er veldig positiv utvikling. Ved å lære barna våre å bruke naturen, gir vi dem en viktig kilde til både glede, fysisk aktivitet og avkobling som er gull verdt livet ut, sier Bente Lier, generalsekretær i fellesorganisasjonen Norsk Friluftsliv.

Generalsekretær i Norsk Friluftsliv Bente Lier. FOTO: Norsk Friluftsliv

Også for korte fotturer viser SSB-tallene en liten økning. 92 prosent har gjort dette det siste året, mot 89 prosent i 2013.

Det at tallene er innhentet under koronapandemien kan ha påvirket aktivitetene barn drev med, presiserer SSB.

– At naturen har betydd ekstra mye for nordmenn i annerledesåret 2020, er det liten tvil om. Det gjelder nok også for barn og unge, der mange av de vanlige sosiale arenaene har vært stengt ned, forklarer Lier.

Storslått: Flere barn og unge var på lengre fottur i fjor. FOTO: Monicore/Pexels

Foto øverst: Foto: Gard Eirik Arneberg / Norsk Friluftsliv


Kriminalkrøniken: Baneheia-saken

De to venninnene Stine Sofie og Lena, på åtte og ti år, kom aldri hjem etter en badetur i Baneheia en vårdag i år 2000. Da de ble funnet misbrukt og drept startet politiet jakten på de som hadde utført det som ble Norges historiens mest omtalte dobbeltdrap.

Letingen etter de savnede jentene. Foto: Roghue/WikiCommons
«UDÅDEN I BANEHEIA»

Denne episoden er bygget på en tekst av politiinspektør Arne Pedersen, og politioverbetjent Magne Storaker, Agder politidistrikt. Skrevet for Nordiske Kriminalkrønike i 2003.

Dette er historien om barnedrapene i Baneheia slik politiet opplevde det da det skjedde.

Podcasten er produsert av Radio Metro.

Forteller: Hans-Olav Thyvold. Produsent: Christian Gilsvik og Marianne Moe.

Ber om å få saken gjenopptatt

I denne podkasten blir historien om barnedrapene i Baneheia fortalt slik politiet opplevde det da det skjedde.
Viggo Kristiansen, som mener han ble uskyldig dømt, får behandlet saken sin i Gjenopptakelseskommisjonen 27. og 28. Januar 2021. Det er det tiende møtet om saken siden begjæringen om å gjenåpne saken ble innlevert 2017. Det er sjuende gang Viggo Kristiansen ber om å få saken sin gjenopptatt.

Her kan du lese og høre mer om Baneheia-saken:

Var Viggo i bua? NRK, 2020.

Dette kan skje med Kristiansen om saken gjenåpnes. TV 2, 2020

Pressemelding fra Kristiansens advokat

Pressemelding fra pårørendes bistandsadvokat

Pressemelding ifm nevnte dokumentar

 

Kriminalkrøniken: Ny episode får du hver mandag.

I dag er pølsevognen 100 år

I dag er det 100 år siden dansk fast food ble etablert i Københavns gater.

Tirsdag 18. januar 1921 var det seks pølsevogner som så dagens lys i København. Her ble det servert pølser med sennep og brød inspirert av den tyske folketradisjonen. Siden har dette blitt en dansk klassiker, nesten som en nasjonalrett å regne, som mange nordmenn etterspør når de er på ferie i Danmark.

Allerede i 1917 kunne liknende boder bli funnet andre steder i Danmark, som for eksempel i Aarhus. Siden den gang vokste denne forretningen hvert år, til toppen var nådd like etter andre verdenskrig. På den tiden var det mer enn 500 pølsevogner bare i København.

JUBILEUM: Pølsevognen fyller 100 år. FOTO: LABAN Stories

 

I dag er det rundt 50 stykker igjen i hovedstaden. Flere av de serverer pølser i en mer innovativ drakt, gjerne organiske. Det å drive pølsevogn er en veldig personlig business, hvor bodene ofte bærer navnet til eierne. Er du ute i Københavns gater en tidlig morgen, vil du ofte se eierne trekke på vognene sine. Noen ganger blir det trafikkork, men det tar danskene med knusende ro. Det er nemlig ansett som en edel sak å drive pølsevogn.

JUBILEUM: Pølsevognen fyller 100 år. FOTO: LABAN Stories

Ekspert: - Tenn fra toppen

Fire av fem nordmenn fyrer feil. Det viser en undersøkelse Norstat har gjennomført på vegne av bransjeforeningen Norsk Varme. Det riktige er å tenne på bålet fra toppen.

- Denne fyringsmetoden gir mindre røykutvikling og sot i skorsteinen. Det gir også langt bedre varmeutnyttelse av veden, sier styreleder i Norsk Varme, Steinar Vigdal. Han understreker at det er viktig å gi bålet litt tid.

Tenning fra toppen etter 2 og 5 minutter. Foto: SINTEF.

 

Forsker Morten Seljeskog. Foto: SINTEF.

- Det tar gjerne litt lengre tid å få fyr i bålet når man tenner fra toppen, derfor er det lurt å bruke tennbrikketter. Det er best å pakke vedkubbene tett sammen. Da vil flammene spise seg nedover og flammen vil leve lenger, istedenfor at hele vedstaben tar fyr med en gang, sier Vigdal.

– SINTEF Energi og andre forskningmiljøer har dokumentert at opptenning fra toppen med rene vedkubber i bunn og småved/flis på toppen vil redusere partikkelutslippene med mellom 50-80 prosent, forklarer forsker ved SINTEF, Morten Seljeskog.

SINTEF har gjennom flere forsøk målt effekten av denne fyringsmetoden. Forsker ved SINTEF, Morten Seljeskog, forteller at resultatene av den norske undersøkelsen målte 60 prosent reduksjon av partikkelutslippene fra peisen. I Sveits har det blitt utført samme type forsøk, som har vist en reduksjon på 50 - 80 prosent.


Gode råd for glattkjøring

8 av 10 nordmenn har vært redde når de kjører på glatta kommer det frem i en undersøkelse utført av Norstat for Frende Forsikring.
68 prosent sier de har vært redde bak rattet selv, 53 prosent har kjent på frykt når de har sittet på med andre.

- Ta det ekstra rolig, ikke overvurder egne kjøreferdigheter eller bilen din. Det er for sent å reagere når bilen allerede ligger i grøfta, sier fagsjefen Ferde Forsikring.

TIPS: Gode råd for kjøring på glatt føre
  • Sørg for at du har gode og riktige dekk
  • Skrap rutene helt fri for is før du kjører, slik at du har god sikt
  • Hold god nok avstand til bilen foran deg
  • Sjekk føret og avpass farten
  • Ro ned og ikke stress – det viktigste er å komme trygt fram
  • Når du kjører bil skal du ikke holde på med andre ting, som for eksempel mobilen
Foto: Gantas Vaičiulėnas/Pexels

Kilde: Frende Forsikring


Reiserådet forlenges

I dag forlenget norske myndigheter det globale reiserådet til 1. mars.

Forsikringselskepet til SpareBank 1 og DNB, Fremtind sier nordmenn som bestiller reiser tar en risiko.

– Vårt budskap til reiselystne nordmenn, er at de fortsatt tar en risiko ved å bestille reiser langt frem i tid. Vi vet ikke hva som skjer med smittespredningen og mutantviruset, fremgang på vaksine i de forskjellige landene og hvilke reiseråd myndighetene gir oss nordmenn fremover, sier skadeforebygger Therese Nielsen i Fremtind.

Therese Nielsen, skadeforebygger i Fremtind. Foto: Simen Rudi/ Fremtind.

– Det er selvsagt mulig å bestille reiser langt frem i tid, men folk må sørge for at reisen kan avbestilles eller ombookes hos reiseoperatørene eller flyselskapet. Dette kan ofte gjøres ved at kunden velger dyrere flybilletter eller betaler ekstra for hotellrom, sier Nielsen.

Selskapet ønsker også å minne folk på at det kan være vanskelig å få akutt og medisinsk hjelp på stedet, om kundene likevel skulle velge å benytte sine billetter, og reise til et land som fortsatt er rødt.

– Vi oppfordrer alle å sjekke vilkårene i sine egne forsikringspapirer. Det kan være forskjeller avhengig av når de har kjøpt og fått fornyet reiseforsikringen, sier Nielsen.


Flere skaffet seg dyr

- Vi ser helt klart at det er flere dyreeiere der ute, og det har vært økning, spesielt siden mars. Koronasituasjonen er nok en stor årsak til dette. Mange ble sittende alene i sine hjem, samtidig hadde mange endelig tid til å skaffe seg kjæledyr. Så vi har sett både en økning av enslige og par som benytter seg av oss, sier veterinær Anne Richelieu Tjønneland i AniPort.

Kjæledyr = god psykisk helse

Kjæledyr – spesielt hunder, har en god psykologisk effekt for mennesker med psykiske problemer, eller i perioder med ensomhet og isolasjon. Kjæledyr kan virke beroligende på mennesker, men samtidig motivere til å ta vare på noen andre enn deg selv.

Veterinær Anne Richelieu Tjønneland sammen med hunden Cotton. Foto: AniPort

Veterinæren peker på at dyr vekker endorfiner — kroppens naturlige lykkerus.

— Endorfiner er peptider med morfinlignende virkning som produseres naturlig i kroppen. Disse endorfinene virker hemmende på ulike aktiviteter i nervesystemet, spesielt aktiviteter forbundet med smerte, angst og ubehag, sier veterinær Tjønneland.

— Alle bør tenke seg om flere ganger før de skaffer seg et kjæledyr. Dyrene blir svært knyttet til eieren sin. Derfor bør planen være klar lenge før neste ferie blir booket når koronatiden er forbi. Det finnes mange alternativer til dyrepass, og omplassering bør være et siste alternativ, avslutter veterinæren.

Turkamerater. Foto: ROMAN ODINTSOV via Pexels